|
KARSTØKJ
Ingen grenser-profilen Tare Teksum kastet stavene og klatret rett til topps på Almannberget.
Tare er født sterkt svaksynt og har idag et synstap på ca 95 %. Fra 10-årsalderen mistet han gradvis hørselen og i 20-årsalderen ble han totalt døv. Senere fikk han operert inn et implantat i ørene som gjør han i stand til å kommunesere verbalt. Den siste operasjonen gjorde derimot til at Tare ble utstødig og lett kan miste balansen.
Utfordringen
Ved en sammenkomst tidligere i vinter ble Tare utfordret til å gå Rett til topps på Almannberget. En utfordring som kanskje var på grensen.. - men Tare tok utfordringen på strak arm. Tare sier han er sta og viljesterk, noe som er nødvendig for å gjennomføre grensesprengende prosjekter som han kaller det.
Rett til topps på Almannberget er en bratt tur for folk flest. Her får vi testet både kondisjon og høydeskrekk.
Sikkerhet og utstyr
For å gjennomføre turen med Tare, hadde vi fokus på èn ting; sikkerhet. For her skulle vi ikke tøye noen grenser unødvendig mye. Vi fant ut at stavene, som Tare benytter for balanse og som øye, ikke kunne benyttes fra Kåsrandin og opp. Her måtte det krypes og støes på annen måte. Han benyttet derfor knebeskyttere, hansker og hjelm. I tillegg måtte han benytte klatresele for tausikring. Vi kommuniserte slik; ett klapp for stopp, og to klapp betyr fortsett.
Gjennomføringen
Vi hadde på forhånd bestemt at turen skulle gjennomføres på en fin sommerdag uten regn. For regn kan gjøre det glatt og ekstra sleipt i Bergje. I tillegg kan bare èn regndråpe ødelegge høreapparatet og hørselen til Tare. Derfor er han veldig snar på med sydvesten hvis vi nevner ordet ”regndråpe”.
Men vi hadde valgt en fin dag; skyfri himmel og god temperatur. Det er Tares personlige assistent, Brynjar, som går først. På denne turen har han flyttet den fargesterke refleksvesten fra ryggen og ned på leggen. Dette er et hjelpemiddel for at Tare skal se hvor vi går.
Like før Skærryggin på 1000 moh, får vi den første utfordring. Her er det litt bratt og det må klyves litt. Tare bindes derfor inn i topptau og sikres. Det går som en drøm opp til Skærryggin. Det er mange som passerer på vei opp Bergje i dag og de har nok sine tanker når de ser Tare…
Videre opp Trollstigin og til ”Utsikten kafe” går det bra. Her tar vi en lang lunch med mat àla Brimi. Tare slapper godt av og det kan nesten se ut som han er borte en stund. Han ser ut til å trives på tur.
Litt lenger opp, må Tare ta et valg. Luftig rute eller enkel rute? Det diskuteres litt før valget er klart. Og heller ikke overraskende ble svaret – luftig rute!
Her blir det derfor ekstra viktig å holde fokus; sikkerhet! Tare ser nesten ingen ting, har dårlig balanse og hører dårlig. Noen ganger blir vi kanskje litt usikker på Tares valg.
Vi fortsetter som tidligere; èn person går foran og en tett bak Tare.
Det er flere kjettinger å holde seg i på den luftige ruten, men i tillegg MÅ vi benytte tausikring. Tare er meget rolig, men gliser bredt. Dette er artig!
Det er derfor stor jubel og god stemning når vi kommer på toppen. Dette har vært en kjempetur og en flott opplevelse og turen anbefales for alle, -sier en veldig fornøyd Tare Teksum! Etter ca 10 timer er vi nede ved parkeringsplassen igjen. Ganske slitne…
Bildegalleri fra turen kan du se her
|
